Hvordan var din reaksjon den 22.juli?

Alle mennesker er forskjellige, og derfor reagerer vi også forskjellig. Noen går inn i seg selv, mens andre kanskje viser mer følelser.
Slik var min reaksjon, kortet ned til en enkel forklaring:

De første dagene gikk jeg inn i en slags zombietilstand. Inni meg var jeg sint, frustrert, forvirret, sjokkert, lei meg. Så mange følelser på en gang, men fjeset mitt var blankt. Prøvde å jogge det av meg. Det bruker vanligvis å hjelpe, men ikke denne gangen. Det var ikke før minnegudstjenesten i Oslo Domkirke at "boblen" sprakk og jeg gråt i flere timer. Et sted i hulkinga ropte jeg til mamma at "jeg kjenner en som var der, mamma, jeg kjenner en!" Han overlevde jo, så jeg burde kanskje vært glad, men jeg kunne liksom ikke være det heller.

Hvordan reagerte du?






4 kommentarer

20.07.2012 kl.18:08

en kompis av meg skrev før det skjedde på facebook at det var skyting og drama på utøya, at han elsket alle! jeg trodde det var tull til og begynne med, var så uvirkelig at det faktisk skjedde

Heidi Nathalie's fotoblogg

20.07.2012 kl.18:08

Det er sant det du sier med at alle reagerer forskjellig. Selv var det en dag jeg skulle reise på cruise, og jeg var hjemme da bomben smalt. Det ristet i hele huset, og jeg falt på en måte inn i en veldig rar tilstand. Da jeg gikk inn på vg sine sider og så bilder fra hva som hadde skjedd ble hele verden et helvete for meg. Litt senere på dagen kjørte vi til Gardemoen, og på radioen var det snakk om skytedrama. Jeg tenkte at det var en slosskamp mellom noen et eller annet sted, men det var det ikke. Det var enda jævligere. Jeg satt oppe hele natten og så på tv2 nyhetskanalen, sov ikke før noen dager senere. Jeg syns det var helt grusomt! Ikke klarte jeg gråte heller. Ikke før jeg slo på nyhetene på cruisebåten og fikk vite alt som hadde skjedd. En sjokktilstand - er fremdeles helt uvirkelig det som har skjedd. Jeg kjente ingen som døde, men jeg kjenner noen som var der. Søsteren min giftet seg i august, og hennes bestevenninne skulle ordne i stand både bryllup og "festen før bryllupet" med de andre venninnene. Søsteren hennes ble drept. Allikevel stilte hun opp! Hun gjorde i stand bryllupet, festen og hun kom med en helt fantastisk tale i bryllupet. Det kaller jeg styrke!

Hendelsen har lært meg mye, jeg var ikke der, men det har fremdeles gjort meg litt sterkere - og jeg tror alle i Norge er sterkere på hver sin måte etter 22. juli.

Ragnhild :)

20.07.2012 kl.18:47

Anonym: Skjønner hvordan du føler det! Jeg så folk på fb skrive at vi ikke skulle ringe til folk på utøya pga at han som skyter kan finne dem. Og jeg bare "Hææ?"

Ragnhild :)

20.07.2012 kl.18:50

Heidi Nathalie's fotoblogg: Jeg kjenner meg igjen i reaksjonen din også. Jeg klarte ikke å sove om nettene jeg. Så bare folk som ble skutt da jeg lukket øynene, så jeg ga opp.
Wow, søsteren din sin bestevenninne er sterk! Meget mulig at bryllupet hjalp henne med å flytte fokuset over på andre tanker :)

Skriv en ny kommentar

hits