au...

Etter denne hendelsen forstuet jeg foten min. Det skjedde den 1.juni. Husker datoen fordi jeg hadde eksamen samme dag!
Da jeg var i Spania fra 19.juni-29.juni klarte jeg trkke over p den samme foten IGJEN.
Og n for knapt en halvtime siden trkket jeg over p den samme foten- IGJEN! Denne gangen enda verre enn det forrige gangen. Det er forresten ganske interessant se hvor fort en ankel kan bli bl. Har aldri sett noe lignende. Man kunne nesten se at det ble mer og mer bltt.

Men samtidig fler jeg at jeg ikke har noen grunn til klage. Jeg har ftt et nytt perspektiv p livet. Etter 22/7 betyr ikke slike ting s mye lenger. Jeg fr bare drlig samvittighet over ligge her og furte, nr modige, sterke ungdommer hev seg svmmende ut i vannet med skuddsr bde her og der. Jeg er mektig imponert over Emma Martinovic sin historie. Hun tenkte nok sikkert ikke s mye akkurat da det skjedde. Det var vel overlevelsesinnstinktet som s dagens lys? Jeg og mamma har snakket mye om det som har skjedd (noe jeg mener er bra for da bearbeider man hjernen og tankene sine) og hun fortalte meg hvordan enkelte mennesker hjelper- og motiverer andre for overleve selv. At mten overleve er gi glede og mot til andre. Jeg tror Emma faller i den kategorien, uten at jeg er noen ekspert p det feltet.
Jeg m bare si at jeg er s utrolig imponert og gleder meg over alle som klarte seg, men viser dyp sorg for de som ikke gjorde det. Det str kjempestor respekt av alle!


3 kommentarer

Mildrid

28.07.2011 kl.02:33

uff da :O God bedring!

P bloggen min kan du se herlige bilder fra ikveld :D

malene

28.07.2011 kl.10:34

off :(

Dzana

28.07.2011 kl.19:44

Ha en riktig god bedring!

Skriv en ny kommentar

hits